“Når ekte skjønnhet er stygt”

Jeg skriver nå fordi jeg rett og slett er forbanna på verden for øyeblikket. Eller, jeg vet ikke hvor langt dette moderne fenomenet strekker seg til i verden, men jeg vil tro det har etablert seg ganske heftig i Europa og Vesten, og sprer seg nå videre mot de gjenstående kontinentene, sammen med resten av den grådige og egoistiske kulturen vi finner i de rikes land. En av fellestrekkene for dette fenomenet er iallefall at det for en eller annen grunn oppstår i “den første verden” områder der alle er rike og egentlig ikke har noen ekte problemer å bekymre seg med.

Så hva er problemet? Jo, problemet er det skjønnhetsidealet som hersker over oss alle. Spesielt den yngre generasjonen, som er nærmest besatt av å fremstå deres verden og seg selv som perfekt gjennom redigert og filtrert bildematerial. Uekte bilder, der de poserer med tanke på alt det overfladiske som pupper, rumpe, kropp, brunfarge, hår og hårfarge, sminke og klær. Dette gjør meg så utrolig trist og sint at det ikke kan forklares med ord. Jeg blir så frustrert over mine venners meninger og idéer om hva som er et pent og vakkert bilde av seg selv og andre er. Vi er så kritiske at det er skremmende. En annen ting som skremmer meg er en ekkel baktanke om at mennesker  ikke bare lar kritikken gå utover oss selv, men om man faktisk er så skammelig at man ser kritisk på andre menneskers bilder. Blar vi gjennom facebook-bildene til en potensiell ny venn og lager oss fordommer og stygge meninger om dem før vi engang har blitt kjent med dem?

ph_Tumblr, linked

Frustrasjonen slo meg dypt da en venninne ikke klarte å se noe fint med et bilde av seg selv som jeg hadde lagt ute på facebook i all min uskyld (jeg trodde og tror til dagen jeg dør at det bildet var og er pent). Jeg vet ærlig talt ikke hva hun så, men hun synes det var stygt. Frustrasjonen min lå i at hun ikke kunne se at det var faktisk fint og vakkert. Og hva er vakkert da? Vakkert er IKKE et perfekt bilde av seg selv der brunfargen er på sitt beste, og klærne sitter perfekt på den veltrente kropp, håret ligger akkurat perfekt rundt ansiktet, sminken er på og smilet er falskt og kontrollert. NEI. Er ikke et fint bilde et bilde av en person som smiler fra øre til øre, er frisk og sunn, og nyter livet? Er ikke det er et vakkert bilde? Selv om det ikke kanskje fanger din aller beste posering. Kan ikke folk begynne å akseptere alle sider ved seg selv litt mer, til og med det uperfekte? Skal ikke et bilde egentlig fange fine og ekte øyeblikk med glade mennesker, og gjøre dem til fine minner? Skal ikke et fint bilde si mer om seg selv enn bare det som vises på overflaten? Jeg skulle ønske flere yngre kunne se mer forbi overflaten og det overfladiske, og se den ekte skjønnhet.

Bilder av meg og venner der jeg personlig synes jeg ikke ser så fin ut. Men vet du hva, jeg elsker alle sammen! Det er minner og følelser som vekkes når jeg ser dem.