365 nye dager av muligheter

//norsk

Dette er vell kanskje en av de mest personligste tingene jeg offentliggjør på nett, men jeg velger å gjøre det fordi jeg ønsker ikke å bare å holde alt til meg selv lengre. Kanskje vil de få som leser dette kunne forstå min situasjon litt bedre, istedenfor at jeg må late som jeg har det helt perfekt hele tiden og si at det går strålende i England. Hvis jeg legger dette ut er det også mer motivasjon til å stå for mine ord og faktisk gjøre noe med det. For dere som faktisk leser dette så ikke ta det opp i virkeligheten til de grader. Ikke press meg om det jeg skriver eller stress meg ut om det. Vit at jeg har lyst og prøver å løse problemet mitt på egenhånd, det er vell en del av det som kalles å bli voksen. Å gi meg støtte og inspirasjon er lov. 

Klokken er 06.00 og jeg klarer ikke sove. Horfor? Vell jeg begynner å innse at jeg må tilbake til England igjen, og jeg begynner å grue meg. Jeg strevde sånn akademisk i fjor semester, fant ingen skolerytme og fikk ingenting utenom det minimale gjort. Brukte timevis på Facebook for å kunne snakke med dem jeg savnet hjemme, og timevis på felleskjøkkenet med å snakke med mine nye venner. I ferien var planen at jeg skulle jeg gjøre masse arbeid, men det har endt med at jeg har latt alt vente til den siste uken som betyr at jeg må igjen bare prioritere det viktigste. Uni forventer så mye av meg, og i løpet av 2013 mast jeg selvtilliten min. Ikke vet jeg hvordan dette skjedde, kanskje fordi det var nytt sted, nytt material, nytt språk og ingen hjelp. Min fremtid er opp til meg nå, og jeg har failet så langt. Jeg sitter og prøver å tenke på alt jeg burde ha gjort, og tenker at jeg får aldri alt det til. De vil jeg skal lese bøker, men jeg klarer ikke fokusere lenge nok. Jeg trenger å skrive essay til innlevering og jeg forstår ikke det jeg leser på, og klarer ikke sette ned tankene mine på papir og formulere fornuftige argumenter og stoff. Det er vanskelig å sette ord på hvor ille det er. Jeg vet ikke det selv engang. Verst er at jeg rett og slett er blitt redd for å gjøre noe. Jeg får så stor angst og frykt for arbeid at jeg ender med å unngå å gjøre noe som helst, og dermed går jeg i full, ond sirkel. Når dette skjer blir jeg deprimert og engstelig, og jeg er lei av å ha slike mørke tanker i bakhodet til alle tider. Dermed har jeg min første nyttårsforsett, som kanskje også er den viktigste:

1. Jobbe med meg selv og finne frem min selvtillit. Tro i meg selv som menneske, og som en smart og pen jente som har verdens beste kjæreste ved hennes side og skal klare seg på skole og i hverdag. Akseptere meg selv og like meg selv.

I fjor var jeg så trøtt hele tiden, fysisk og psykisk. Kanskje fordi jeg savnet Norge og kjæresten min, men også fordi matvanene mine ble dårligere, treningen forsvant og døgnrytmen min ble ødelagt. Det er vanskelig å måtte plutselig bli sin egen person og bestemme alt det for seg selv. Kanskje det jeg trenger for å komme gjennom året er rutine. Jeg tenker jeg kanskje burde kutte ned matinntaket og erstatte det usunne med det sunne, gå turer og jogge mer. Daglig trening er godt for kropp og sjel, og selv om det kanskje ikke er like intenst hver gang, er det godt om man får seg selv ut hver dag. Slik blir da nyttårsforsett nr.2 og 3:

2. Jogge/ gå tur i 20-60 min minst 5 ganger i uken. Styrketrening to ganger i uken (treningsforsetter er lov å være ambisiøse).

3. Planlegge måltidene for uken slik at jeg kan unngå å velge de kjappe og usunne alternativene. Lage mer måltid som denne kyllingsalaten

IMG_0068a

Mest av alt trenger jeg å redusere min tid på Facebook. Det blir vanskeligst, ettersom jeg både er avhengig av Facebook og avhengig av å få støtte og holde kontakt med kjæresten min. Kanskje vi (sikkert mest meg) trenger å lære at vi ikke trenger å snakke hele døgnet, hele uken, uten at vi mister kontakt.  Dermed har vi nyttårsforsett nr. 4:

4. Mindre dødtid på Facebook og mer kvalitetstid sammen med kjæresten gjennom Skype og chat.

1373215816465a

Sosialt press er veldig stort på universitet. Alle sier «aahh dette er bare første året, det er nå man skal ha det gøy og slippe seg løs». Det er nå sikkert rett, og jeg har sluppet meg løs litt. Det er vell kanskje derfor jeg har det som jeg gjør akkurat nå og sitter og klarer ikke sove fordi jeg er så stresset over min situasjon. Selvfølgelig, jeg er typen til å stresse, men jeg skulle ønske jeg slapp. Jeg vil jo selvfølgelig ikke bli sett på som en kjedelig og usosial person, spesielt når det gjelder å bli kjent med nye mennesker det første året, men jeg skulle ønske det ikke var så stort press på det av og til. Jeg vil ikke skuffe vennene mine, og klarer som oftest ikke å si nei. Nå må jeg si nei. I alle fall til det punktet der jeg føler jeg har kontroll igjen, og jeg kan slippe å mentalt slite meg ut over angsten. Når jeg kan slappe av mentalt, blir å være sosial og dra ut og slikt gøyere! Dermed har jeg en av mine siste nyttårsforsetter:

5. «Work hard, play hard». Med spesielt trykk på «work hard» for en stund. Kvalitetstid med venner er best.

CIMG2400a

4 thoughts on “365 nye dager av muligheter

  1. Det er fint å sette fokus på at alt ikke er rosenrødt hele tiden. Tror mange har lignende tanker som du sitter med, og som ikke tør dele det for resten av verden på grunn av presset til å hele tiden være “perfekt” og “feilfri”… Jeg synes det er utrolig trist at så mange påvirkes av dette og blir innesluttet og slutter å sette ord på sine egentlige tanker og følelser. Takk for at du deler! Det er som du skriver fort gjort å komme inn en ond sirkel når man føler ting begynner å gå skeis. Men også sirkler kan brytes! Nyttårsforsettene dine virker fornuftige, og inntrykket jeg har av deg er at du er en reflektert ung jente med beina godt plantet på jorda, og jeg tror veldig gjerne at du klarer å komme deg ut av denne perioden. Det er heller ikke spesielt lett å finne ut hva man vil utdanne seg som og hva man vil jobbe som etterhvert. Det er ekstremt vanskelig! Føler selv jeg bare tuller rundt i blinde.. Men den eneste måten kan man finne det ut er ved å prøve det man synes virker interessant, og til slutt åpenbarer nok svaret seg. Det er bare å ta tiden til hjelp, samt følge dine egne råd 🙂 Dette løser seg!

    • Tusen takk for en så støttende kommentar, det er skikkelig godt å få høre! ❤ Dette gir meg skikkelig med inspirasjon! Jeg er enig med deg om at folk bør ikke bare skrive om de gode dagene for de dårlige dagene er like så viktig, kanskje mer. Det er de vi lærer av, og det er dem som gir oss en god wake-up call og en god dose livserfaring 🙂 Håper dine problemer også løser seg. Du virker også som en fornuftig jente, og du finner nok ut hva du vil av utdanning og jobb du også 😀

  2. Pingback: Exam results from year 1 and my recap of my first year outside the nest | Studying in England

  3. Pingback: Exam results from year 1 and my recap of my first year outside the nest | A little fledgling

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s